Tanker rundt manipuleringene mine

Jeg tenkte å dele noen tanker rundt manipuleringene mine.

Det finnes ingen quick learn i photoshop.

Jeg startet med photoshop elements, noe jeg virkelig anbefaler alle nybegynnere å starte med. Å starte med fullversjonen vil bare ta pusten og motivasjonen fra deg.

Elements har det aller viktigste du trenger for å komme igang, og endel hjelpemidler ang effekter. Og ikke minst lærer du hvordan hele photoshop egentlig er satt sammen. Den mangler selvsagt veldig mange funksjoner. Men de funksjonene trenger du ikke å lære om helt i starten.

Så kommer tålmodighet (masse), og stahet. Jeg gir sjeldent opp når jeg først begynner om jeg har en ide som sitter. Jeg kunne holde på i mange timer, i ukesvis med ett bilde. Og selv om frustrasjonen var på max tilslutt, så fullførte jeg. Og jeg tror det var nettopp det som fikk meg til å lære. The hard way. Jeg kunne sitte og lime inn blad for blad i et bilde, eller hva enn som trengtes. Ingenting var for smått til å ta seg bryet. Slik som på bildet under. Den hatten/luen er laget «tråd» for «tråd», limt sammen og formet etter hodet. Jeg fant nemlig ikke en slik lue i butikkene, men var fast bestemt på at det var en slik hun skulle ha. Så da fikk jeg ta meg bryet🙂

head2

Ennå kan jeg  finne på å gjøre slike slike ting, for jeg synes slike små detaljer kan være viktige. Men det går heldigvis kjappere nå, i og med jeg har gjort det så ofte.

Begynte i feil ende

Men jeg har begynt i «feil» ende. Jeg begynte med photoshopping før fotografering. Samtidig er jeg ikke sikker på om det var så dumt allikavel. Fordi i og med at mye av tiden gikk med på å prøve å løfte kvaliteten på bildene før bruk, så ble det endel av læringsprosessen i photoshop.

Nå derimot, vil jeg bruke minst mulig tid på den biten. Så jeg skaffet meg canon 7d (nåværende), og ønsker å lære mer om fotografering i seg selv. Slik at jeg slipper mest mulig å bruke tid på den biten med å løfte et bilde som skal brukes som utgangspunkt. Men der har jeg myyyye å lære. Og jeg synes det er mye vanskeligere å lære fotografering, enn photoshop. Sikkert fordi det egentlig ikke er der min hovedinteresse ligger. For hvert bilde jeg knipser, tenker jeg photoshop. Det er ikke ofte jeg knipser et bilde, for å bare la det være et foto. Det er ikke der jeg er liksom, men jeg liker absolutt hva mange andre knipser. Og jeg kunne veldig godt tenkt meg å klare det samme.

Men selv liker jeg altså drømmen. Det kan være tanker, følelser og noen ganger bare et motiv uten mening. Noe som ikke finnes, annet enn i hodet mitt.

Vanskelig å finne modeller

Å lage bilder som uttrykker følelser, er noe jeg absolutt ønsker å lage langt mer av enn jeg har gjort. Men voksne modeller vokser ikke på trær, spesielt når de skal kunne ha det rette uttrykket til et motiv. Jeg er konstant på utkikk etter slike. Å bruke barn til slikt, synes jeg ikke noe om. Jeg har sett andre gjøre det, og dem om det hvis de er komfortabel med det. Selv forbinder jeg barn med glede og lek, og ønsker ikke å lage noe mørke motiver av dem. Men med voksne er det fritt fram, de kan være dem som uttrykker de dypere tingene.

Så dett var dett, og litt om den biten🙂 Jeg kunne skrevet mye mer, men stopper der for øyeblikket.

Ha en fin søndag der ute.

Legg gjerne igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s